wildest dreams

Eneste jeg tenker på nå er hvem du kommer til å pule i kveld. jeg vil ikke tenke på det, mens jeg sier til meg selv at jeg må huske å puste. Egentlig vil jeg bare at du skal si det er slutt, så, så jeg kan komme meg videre. Videre til en som virkelig setter pris på meg, og som vil gjøre hva som helst for meg.Men den ene kvelden overbeviste du meg og fikk meg til å føle meg som en prinsesse, men er nå tilbake til det gamle spillet ditt(?) gosh som jeg vil bare felle tårer..men så blir jeg satt ut av meg selv for jeg husker at jeg gjør det bare på grunn av en gutt. jeg må lære å elske meg selv. VIl han ha meg så for han kjempe for meg. Vil han ikke så synd for han. 

If you text him and say *im hungry* and he says *go it*  .... you better not fuck him

 

 

 


Tiden leger alle sår.

Nå er det ganske lenge siden jeg har skrevet en post her. I skrivende stund sitter jeg på skolen og "følger" med i timen. Hvordan går det med meg? Jo, det går faktisk mye bedre enn det har gjort på lenge. Jeg begynner å tro å usagnet at tiden leger alle sår. Eksen min tenker jeg på støtt og stadig. Han har gjort livet mitt bra på mange måter, men også ødelagt det på mange måter. Jeg er fremdeles veldig glad i han og håper vi i fremtiden kan ha et ordentlig vennskap. Han er jo the love of my life. Jeg må bare komme meg videre. Jeg har møtt en gutt som jeg liker, men som har vanskeligheter med å åpne seg for meg. Lykkelig - det er det jeg vil være. Håper den dagen kommer snart.


Don?t let the mixed signals fool you. Indecision is a decision.

Jeg er stolt av meg selv. Hvorfor? For en gang skyld var jeg ærlig, og for en gang skyld la jeg fra meg stoltheten, og fortalte deg akkurat hva jeg følte. Det var kanskje ikke bra nok, men spiller det egentlig noe rolle nå? Nei faktisk ikke. 

Siste du skrev til meg var at det var for mye av alt annet og for lite av meg, og jeg svarte med at jeg ble lei meg men viste ikke hvorfor. For jeg ble faktisk lei meg, og var ærlig om det. Jeg kunne uansett ikke miste mer enn det jeg har mistet til nå. DET SPILLER FAKTISK IKKE NOE ROLLE. Hvis du er ærlig, og ikke det er bra nok, så er personen ikke verdt det uansett. 

Om jeg ble lei meg? jeg kunne ikke ha vært mer glad for å få et ærlig svar, og likevel så satt jeg der å gråt.Ikke fordi jeg ville ha han, men fordi det ville gjøre vondt å se han med noen andre.

 

  

 En ting er sikkert. Tro på handlinger og ikke ord. 

Jeg venter ikke på han. Jeg bare føler meg mer dø for hver dag som går. Men det er ikke akkurat noe nytt


06.04.2015


Now you're out there without me Breaking hearts again

Jeg føler meg alene og trist. Jeg vil ha han tilbake, men jeg vet ikke hvorfor. Men jeg vet også at jeg bare vil glemme han. 

Det er så merkelig, for hver gang jeg blir lei meg, tenker jeg på han. Han tok vare på meg, og det er vondt å tenke på. drømte om han også i natt, noe som gjør det verre


Et brev til den som betyr det meste i hele verden.

Jeg ligger her i senga og ser på TV. Konsentrasjonen min er på bunn. Du er det eneste jeg klarer å tenke på. Jeg klarer ikke forstå at det er over. Nå er det på tide at jeg blir sterk. At jeg reflekterer over hva jeg virkelig har gjort. Du var den som brydde deg om meg, den som fikk meg til å le, den som var der for meg når jeg hadde det vondt... Nå orker du ikke mer pga min ustabilitet. Du orker ikke at humøret mitt daler hver eneste dag, du orker ikke at jeg er usikker på meg selv og du orker ikke negativiteten min. Du gir opp på meg rett og slett. Og akkurat det får meg til å tenke litt. Det får meg til å tenke på hvor mye jeg faktisk har fucka det opp. 1 år, du kjære, har vært tålmodig med meg, du har elsket meg og du har prøvd alt for å gjøre meg lykkelig. Men det er noe feil med meg, noe som jeg nå må bruke tiden på å fikse. Jeg vil ha deg tilbake. Alt ved deg er perfekt for meg. Greit, vi har ikke så veldig mye til felles, men noe vi har er kjærligheten for hverandre. Jeg vet ikke om den er tilstede hos deg enda, men min er brennende. Jeg kan ikke tenke meg et liv ut deg. Men for din skyld skal jeg virkelig prøve å være sterk. Jeg skal gi deg tid og rom. Jeg skal være der for deg, selv om du har knust mitt hjerte. Jeg vil fortsatt være en del av livet ditt. Du er den beste personen i hele verden. Jeg vil du skal være lykkelig. Med eller uten meg.
Men jeg vet jeg kan gjøre deg lykkelig. Jeg elsker deg, for alltid din.


RUN

Dette er virkelig ikke livet jeg så for meg som 22 åring. Jeg vil ikke stå opp hver dag og tenke at alt jeg gjør blir bare feil og uansett hvor bra jeg egentlig har det, så er jeg ikke komfortabel med livet mitt. Jeg vil ikke bruke fredagskvelden min for å jobbe og ikke få noe ut av det. Jeg vil ikke fortelle min X at jeg ikke er over han selv om det er  siste utvei for å ikke ha kontakt med han. Jeg vil ikke å måtte ta bussen 1,5 time tidligere, for igjen å vare der i flere timer, siden jeg ikke kan bare kaste bort utdannelsen.Jeg vil ikke måtte smile i 8 timer, selv om jeg føler for å dø innvendig.  Det jeg egentlig vil er å oppleve noe nytt hver dag, drikke meg drittings og slutte på studiene ( selv om jeg har kommet halvveis). Jeg vil kunne sitte å se på min yndlings serie en hel dag og gråte i fred. Jeg vil vare selvstendig for å bevise at jeg ikke er kun et leketøy. Jeg vil trene for å se bra ut, slik at visse personer kan angre seg. Jeg vil opp på fjellet og skrike så høyt jeg kan, uten at noen hører meg. 

Og likevel må jeg fullføre utdannelsen, fordi ellers vil jeg angre meg. Dermed må jeg også ta bussen tidlig for å faktisk komme meg ditt. Når jeg kommer meg ditt,MÅ jeg smile i åtte timer for å faktisk bestå.Jeg må virkelig opp på fjellet og skrike så høyt jeg kan. Jeg bare MÅ. 

 


Look at that face, you look like my next mistake

Nok en gang har jeg klart å ødelegge meg selv ved å bli forelska...Hvordan kunne han kysse meg på panna og holde meg sånn som han gjøre, uten at det betydde noe ? Var det bare skuespill eller kjente jeg han bare ikke godt nok? Det kan vel vare det samme, for man går vel alltid etter den man ikke kan få.Det skal handle om meg, og ikke gutter, for nå har jeg virkelig fått nok. 

Det er så mange ting jeg gruer meg til for tiden. 

 I do :/


Når du er på kanten til å gi opp ... så dukker samvittigheten opp


just because you love someone doesn't mean you have to be with them

i miss him, but nobody understand why.




 

 

Det er en ting jeg ikke kan nekte ... er det at jeg savne deg. Jeg skammer meg når jeg skriver dette, men det er jo bare sannheten. Jeg bryr meg om deg, og det gjör så vondt at jeg ikke kan slutte å bry meg. Hvordan kan jeg bry meg så mye om en person som gir faen ? jeg er så sliten av det. 

Ei vennine spurte her om dagen om jeg generelt savnet å ha noen der eller om det var han jeg savna. Vel svaret er nok han. Men jeg kunne absolutt ha trengt noen der også.Jeg vil vite at noen bryr seg.

Jeg håper du for det fint i fremtiden, og til tross for det som skjedde mellom oss, så fortjener du en bra jente som kan ta vare på deg. 

XOXO 


Aldri bra nok.

Hva gjør du når du føler deg tappet for energi? Du går på jobb. Sitter der i 8 timer på en stol og hører på kunder snakke i den andre enden. Du må passe på at du er hyggelig hele samtalen og jo du må jo huske å selge, hvis ikke er du ikke god nok. Hvis ikke du selger er du uverdig til jobben din. Dag inn og dag ut, fem dager i uken. Dette er en normal hverdag for de fleste som jobber 100%, men jeg kjenner dette sliter på den psykiske helsen min. Det er ikke en jobb for meg.

Og at på til så har du en venninne på denne jobbe som ikke forstår hvorfor du er så frustrert. Hun lytter ikke når du snakker. Hun skal alltid ha noe mer viktig å si enn deg. Din stemme blir ikke hørt. Kanskje det er en del av at du blir tappet for energi? Ord som "vi må finne på noe, vennskapet vårt dør ut", "du er bare med kjæresten din", "eksamen kan du lese til en annen dag" og "er jeg ikke viktig nok for deg?".  Hold kjeft, vær så snill. Jeg har nok å tenke på i hverdagen. Jeg har ikke tid til folk som ikke tar hensyn til hva jeg driver med. Jeg har jobb, kjæreste, venner og skole. Det er vanskelig å balansere her hva som er viktigst. For meg er det mye enklere å henge med kjæresten fordi jeg bor med han. Jeg kan lese til skole hjemme og allikevel så er han der, han er rundt meg hele tiden. Da er det ikke rart, kjære deg, at jeg henger med han halvparten av dagen min. 

For å være helt ærlig er jeg så sliten av at kjæresten min skal være et problem for deg. Jeg har aldri skjønt det før nå, men noen ganger tenker jeg at du ikke vil mitt beste. Noen ganger tenker jeg "hvorfor i helvetet gidder jeg å være venn med en som ikke tilføyer noe positivt i livet mitt?". Du gjorde det før, helt klart, du var en av mine beste venner, men nå er du bare en person jeg ser hver dag, som jeg faktisk ikke orker å ha noe ordentlig forhold med. Du er så overfladisk på så mange ting. Innerst inne vet jeg du er godhjerta, men det er mange ting med deg som jeg ikke liker. Jeg liker ikke at du snakker stygt om folk, spesielt dine egne venninner, til meg, for da tenker jeg automatisk at du gjør det samme med meg også. For den som snakker om andre bak ryggen, snakker nok om deg bak rygge din også. Jeg liker ikke at vi ikke har noe å snakke om, hver gang jeg åpner kjeften min, så er det feil. Hver gang jeg sier min mening, så blir det også feil. 

Jeg bare orker ikke dette her mer. Det er ikke vits å ha forhold som forgifter deg og gjør deg til en dårligere person. Og ikke minst en jobb som du ikke trives med lenger. Skrittet som jeg skal ta videre blir spennende. 

-Girlygiirl. 


knust

29.september 

.............................................

Det har nå snart gått to uker, og det er ikke før nå jeg skjønner at han gir fulle faen. Hvorfor skal jeg da bruke tiden min på å tenke på han eller i det hele tatt hva han gjør? det er virkelig ikke verdt det! Jeg fortjener bedre, og det vet jeg nå. Det gjør fremdeles vondt så klart, for en savner de gode tidene der man følte seg trygg og verdsatt.Likevel så vet jeg at jeg kan finne den tryggheten hos noen andre som setter pris på meg akkurat som jeg er. Ingen skal trenge å forandre seg for noen som ikke setter pris på en. 

Lurer fortsatt på åssen det blir å møte på han. Kommer jeg til å slå til han? Gå rett forbi, eller bare vare superhyggelig?. Vel ... jeg er sinna, det er jeg virkelig. Sinna på at jeg brukte disse to ukene (og egentlig enda) på å tenke på han og bare gråte. Jeg er også sinna på at han helt sikkert takler det mye bedre enn meg, fordi han har familie og venner rundt seg. Alt jeg vil nå er å ikke tenke, så håper jeg kan legge han fra meg og bare gå videre snart, men jeg vet også at det kommer dager der jeg kommer til å gråte igjen. 

 ...............................................

Plutselig ser jeg han gå hånd i hånd med ei jente på en lørdagskveld. Kunn etter to FUCKINGS uker. Jeg gråter i 5 minutter, men så innser jeg plutselig hvor ekkel han er. det er ikke nok med det, han bestemmer seg også for å stirre så mye at jenta han var med snur seg også for å stirre på meg. For en idiot! Utrolig respektløst både mot meg og jenta han var med Jeg har ikke møtt han siden den dagen, men ser jeg han for han virkelig høre hva jeg mener om han.Eller så kan jeg bare ignorere han.

 

.......................................................

Datoen er 10.11 og jeg har overnatta over hos en  søtt gutt, men står opp tidlig for å dra pål forelesning, og i pausen går jeg til kantina for å kjøpe meg chai latte. Helt tilfeldig ser jeg Xen min gå gjennom kantina. Plutselig står jeg der med gele bein og hjertet slår tusen ganger fortere, og jeg tenker at jeg ikke er helt over han enda ( noe som jeg trodde at jeg var ). Jeg prøver å puste. Noen minutter etterpå tenker jeg at : dette vil gjøre vondt, men sånn er det. La det gjøre vondt, men ikke gi det for mye plass. Til tross for at han så JÆVLA BRA UT. FUCK.

...............................................................................................

Etter en del alkohol og bytur ut, kjente jeg at tårene kom da jeg våkna. Gjett hvem som var i tankene ... jo denne idioten som jeg skriver om her. Jeg kommer til å fortsette dette innlegget, helt til jeg er helt over han, men jeg vet også at dette kan ta sin tid. jeg var glad i han, og nå gråter jeg kun fordi jeg er sinna på meg selv for å ha blitt så glad i noen. Jeg aksepterer at jeg er glad i han, men jeg må bare gi den følelsen mye mindre plass. 

.................................................

Og likevel tar han alt for mye plass. I natt drömte jeg om at jeg var med han i et hus. Han var alt for overlegen og gav fulle faen i meg. Til og med i drömmen. Ikke nok med det, men jeg for også besök av en venn som pgså er venn med han, og han forklarer meg hvorfor han ikke har tatt kontakt med meg, fordi han synes det er vanskelig siden han kjenner begge. jeg forstår han veldig. 

jeg er sinna og virkelig lei meg. Tror det er virkelig noe galt med kroppen min

............................................

jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Har nå flere ganger sett han og jeg blir bare mer og mer lei meg for hver gang. jeg savner han. jeg hater han. jeg må gi glipp

.................................

Jeg ser på telefonen og plutselig står navnet han der. han spör om han kan sove over, siden han ikke kommer seg hjem. Vi ligger på sofaen og prater i fem timer. samtidig har jeg en gutt på soverommet. Dagen etter går han, og jeg faller i tårer. IGJEN. jeg orker det rett og slett ikke mer

.......................................................................................

Den dagen jeg slutter å gjøre han sjalu, så kan jeg si at jeg er over han. Men enda så banker hjertet mitt når jeg ser han, og til og med også når jeg hører navnet hans. Han kan kun få en liten bit av hjertet mitt, for jeg må huske på at vi ikke er sammen og at han ikke er en del av livet mitt lenger. Ja jeg savner samtalen vi hadde her om dagen, for det var så utrolig koselig, men jeg må se på det som en fin samtale som klargjøre det jeg har lurt på. Han klarer seg fint uten meg. Burde jeg ikke vare glad for han? 

Personality | via TumblrSo true... My life.A silent hug from the person you love. . If it's meant to be, it will be.


Glede

Endelig føler jeg meg glad etter å ha tenkt negativt i noen uker. Sånn helt plutselig kunne jeg tenke at jeg fortjener bedre og ser frem til både flytting og muligens mye jobbing. Uansett om jeg bare føler meg glad i øyeblikket, så må jeg minne meg selv om at det faktisk er mulig å vare glad! Selv om det bare er for 5 minutter eller en hel dag. Jeg føler gleden, og det er alt jeg trenger akk nå.

Jeg må bli glad i meg selv, det er alt.


Thats the wrong thing to do

Når det eneste man opplever er å sitte å grine minst en gang i uka, så lurer man på om det er verdt all gråten. Man lover seg selv om at det er siste gangen, men når ting blir vanskelig så er det pån igjen. Det er bare sånn vi jenter er. Vi gråter fordi vi er lei oss og kan hate alt og alle når vi er sinna. Gutter derimot kan bare glemme alt å så gå videre. Så hvorfor skal de få lov til å reagere som de gjør, men vi bare klager om vi sier ifra om ting, eller bare vil snakke. 

Er det greit at kjæresten drar ut med kompiser og sier at han skal ta siste bussen hjem for å vare hos meg. Likevel mister han bussen og i tillegg så svarer han ikke på meldingene og når han svarer så er det ^^ jeg rak ikke bussen og kjøpte meg mat^^ .Så han svarer ikke og gir ikke engang beskjed om at han ikke tar bussen. Forventer han at jenta bare skal si ^^ det går så fint atte?^^ Vel som jente vil man ta tenke ^^ hva gjøre han siden han ikke svarte^^ - ^^ var han å pulte en annen ^^. Det er bare naturlig for oss å tenke sånn, men kun fordi han ikke svarer på meldinger og en time etter at bussen skulle ha gått så sier han at han mistet den. Det gjør vondt å tenke som vi gjør, og det er da usikkerheten kommer frem. I dette tilfellet er det ikke snakk om å stole på gutten eller ikke, men det at han ikke svarer og sier ifra er skuffende nok. 

Er det greit å ignorere/ gå når kjæresten gråter eller er lei seg? Og uansett hvor vant de er med det, så er det gjennom gråt vi uttrykker at vi ikke har det så bra. Er jeg den riktige jenta for han, når han ikke klarer å takle det?Det gjør så vondt når han bare går, eller ikke svarer på anrop, for da tenker man tilbake da man var singel og fri. Man ble såra da også, men ikke på samme måte, og ikke fra en man var så utrolig glad i. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og for heller ikke sove. I morgen kommer han hit og jeg aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Har sendt minst 5 meldinger, men skulle ønske jeg aldri sendte de, for nå angrer jeg for at jeg viste han at jeg brydde meg. Dette suger såå, for jeg klarte meg sååå bra helt til han ikke svarte meg. Da ble jeg såra. 

 

So cry if you need to, but I can't stay to watch you
That's the wrong thing to do
Touch if you need to, but I can't stay to hold you
That's the wrong thing to do
Talk if you need to, but I can't stay to hear you
That's the wrong thing to do
Cause you'll say you love me, and I'll end up lying
And say I love you too                          

drake-doing it wrong

 

I trust you is better than I love you because you may not always trust the person you love, but you can always love the person you trust


Hvem er vi?

Tårene vare renner. Hvordan klarer han å sove når jeg ligger her å gråter? Er han virkelig verdt det? Jeg orker ikke dette mer. Skuffe han også gråte hver kveld. Jeg klarer det ikke. Hele kroppen gjør vondt, og jeg har bare lyst til å slå til han.


The second we are born, we start dying

Det er stor forskjell i å vare alene og føle seg alene ...
Sannheten er at jeg liker å vare alene, men ikke å føle meg alene
Akkurat nå føler jeg meg alene


Det gjør vondt.


feel like that

Hva er det som skjer med meg? kan det ikke bare ta slutt ? Jeg vil fungere normalt igjen, og finne ut hva som gjør meg glad. Nå er jeg bare deprimert og er redd for å bli såret. Det gjør vondt i brystet .Det gjør vondt i hele kroppen. Jeg vil ikke vare her, klarer bare ikke å vare her. Jeg vil stå høyt oppe på et fjell og bare skrikke ut. Trenger det virkelig. Jeg vil vare med han, men burde bare avslutte det hele. Jeg er så jævla redd og forvirra. Var så snill kropp, kan ikke du bare samarbeide. slutt å ødelegg meg. Jeg orker bare ikke mer. 

   stuff | via Facebook

Det har nå gått en uke uten at han har tatt kontakt. Det er nok tegn på at han ikke tenker på meg, noe jeg burde ha skjönt for lenge siden. Hvordan skal jeg reagere når jeg ser han? skal jeg bare si det rett ut? nå er jeg bare skuffa.

Endelig fikk jeg melding etter fem dager, men har fortsatt ikke fått forklaring på hvorfor han ikke tenkte på meg i løpet av disse dagene. Vi er tilbake på det gamle men jeg lar heller han jakte på meg, for jeg vet allerede at jeg liker han. 

 

 

 


Cause the sex is good. It's way too good

Jeg hadde akkurat kommet ut av dusjen da han satt i senga med mobilen i hånden og så svært opptatt ut. "Er alt bra ?" spurte jeg. Han sa ja, men jeg viste noe var galt. Jeg tok på meg sminke og kledde på meg før jeg satt meg vet siden av han og sa " hva er det for noe?" Det tok noen sekunder för han sa " hva er det vi holder på med? hva er det du vil? ". Uten å tenkte svarer jeg " vet ikke, hva vil du?" men legger merke til at jeg heller burde svare enn å stille spm. Så svarer jeg " helt ärlig så liker jeg ting som det er nå. jeg er ikke klar for forhold". Han ser på meg og sier " jeg er ikke sikker på hva jeg skal etter sommeren, og vil ikke ha avstandsforhold, men jeg liker deg". jeg kjenner at jeg blir ordentlig lei meg, men må holde ingen tårene. Tross tårene som treffer puta uten at han ser det så fortsetter vi samtalen og han sier så mye som han ikke har sagt før. 

Det var vel øyeblikket der jeg begynte å tenke. skal jeg treffe han eller skal jeg la var? eller kanksje bedre å avslutte det nå før jeg blir for avhengig av han. Vet ikke om jeg klarer å vare normal rundt han lenger heller. Er glad for at han var ærlig og i det hele tatt tok det opp, men det gjør meg ikke mindre trist fordet om. Men som en god kamerat av meg sa, så bryr han seg om meg, ellers hadde han ikke vart så ærlig som han var. faen altså, jeg liker han virkelig. 

Dagen etter sitter jeg her enda å bare føler meg lei meg. klarer ikke engang å gråte, er bare lei meg. Kjenner at jeg virkelig trenger å snakke med noen, men jeg karer det ikke lenger. Ting er så annerledes nå. Skjønner ikke hvem jeg prøver å lure, for jeg hører ikke hjemme her. Jeg liker verken stedet, folkene eller studiet. Hva i helvette gjør jeg her egentlig? Prøver å imponere folk som ikke engang bryr seg? Hva vil jeg egentlig? 

 

*  

mother cucker | via Tumblr

 

 

XOXO pinkygirl

 


ive had this black suit on

Tror ikke jeg har følt meg så alene som jeg har gjört den siste tiden. Lei av å prøve å ta kontakt med folk som ikke engang vil ha kontakt. Lei av fake mennnesker, lei av gutter og lei av det hele, føler bare for å gi opp. Kan ikke jeg bare møte noen fine mennesker som jeg kan stole på å ha det göy med? Det mangler jeg virkelig her jeg bor, og det gjör vondt.

Jeg må helle tiden minne meg selv om at livet er for kort til å vare lei seg, men det tar ikke lang tid för jeg faller tilbake på den vonde siden igjen. Jeg savner det å vare glad, og det å kjenne at man er viktig i denne verden, for akkurat nå föler jeg meg bare fortapt. Jeg orker ingen, ikke engang mine nærmeste for de forstå meg heller ikke, bare jeg gjør.

Hvorfor må jeg klare å fucke opp allt. Alt jeg er borti faller bare sammen og jeg ender opp med å bli såra. Det gjör alt for vondt. Eksistrerer vi egentlig? Er jeg her egentlig?  Jeg trenger hjelp, det gjör jeg virkelig. 

Det er så mye mer jeg vil skrive, men jeg klarer ikke. Det er for mye som skjer i hodet mitt, og det liker jeg ikke. 

 

 ?We all wear different masks for different reasons. Some masks we put on because it?s truly who we want to be. Some we wear because we can?t bear to face what?s really underneath. Or because it?s what someone else needs us to be. And some masks we wear because we hope to stay hidden. But that?s the problem with wearing masks. They can be ripped off at any moment. XOXO ?Gossip Girl?

 


hopeless place

Jeg er så lei av å tenke negativt. Jeg har gjört det jeg har lovet meg selv å gjöre, har gått turer for å lufte tankene, fått meg jobb for å holde meg opptatt og holde meg unna folk som ikke trenger meg i livet deres, og likevel sitter jeg her med mye negative tanker. Hvor kommer disse tankene fra? Vel Innerst inne vet jeg nok hva som egentlig plager meg, men klarer ikke å sette ord på det. Det er  alt og ingenting, noe som er helt patetisk, men jeg har liksom verken kontroll over tankene mine el kroppen min. Det som frister om dagen er å drikke seg dritta og bare holde seg unna folk. Jeg er klar over at det er en veldig feil tankegang, men hva om det er akkurat det man föler for, hvilken andre valg har man? Jeg har prövd å tenke positivt, og skal fortsatt ikke gi opp, men så fort man havner der man ikke vil, så er man tilbake på den onde sirkelen igjen.

Jeg kan for eksempel ikke unngå venninen som tydeligvis synes jeg er så mye kjedeligere enn de andre, fordi jeg må på forelesninger for å klare eksamnene, og dermed MÅ se hu. Eller jeg kan ikke  felle en tåre når jeg er på jobb, hvis jeg föler meg dårlig, fordi jeg kan FÅ sparken.Jeg kan ikke slutte å tenke når jeg er alene, fordi noen ganger MÅ man bare vare alene.

Jeg vil bare föle meg bra med meg selv, og slutte å tenke så mye. Venter fortsatt på den dagen, skulle bare önske den kom lit fortere.XoXo pinkygirl

 

 

 


Next time we talk, I don't wanna just talk, I wanna trust

  

  

 

  

 

 


Ensomt.

Det föles ensomt. Jo mer jeg pröver å unngå å tenke på det, jo verre blir det. Trenger virkelig noen som ikke synes det er for kjedelig med filmkveld eller å bare ta seg en gåtur. Virker som alle trekker seg unna, og har så mye å gjöre. Er jeg virkelig den enete som som föler meg så alene?  Hvorfor oppförer venninen seg så merklieg mot meg?er jeg virkelig så kjedelig?Det er type spörsmål som popper opp i hodet mitt, og da knekker jeg bare sammen. Jeg vil ha en avslappende forhold til mennesker rundt meg, men det virker ganske umulig. Kanskje har jeg enda ikke mött de rette , og dette er bare en startfase? ikke vet jeg, men håper den dagen vil komme. Vet ikke hva jeg skulle ha gjört uten svampen min, hu gir meg styrke, og jeg elsker hu for det. Trenger bare noen i denne byen som jeg kan föle meg avslappet med og for å overleve hverdagen med, det er alt. 

  

XOXO pinkygirl


Depresjon.

Depresjon (også kalt depressiv lidelsetilbakevendende depressiv lidelseklinisk depresjonalvorlig depresjonunipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede.

Er det dette jeg føler? Føler meg alene, ingen forstår meg. Jeg har ingen å snakke med om mine problemer. Energien min suges ut for hver dag som går. Jeg klarer aldri riktig å finne svar på hva som gjør meg glad. Det eneste jeg gjør om dagen er å ligge i sengen og sove. Skulle ønske jeg kunne sove hele tiden og aldri våkne. Hva er vitsen med å våkne uansett? Ingen bryr seg om hvordan jeg føler meg. Alt er bare så langt borte. Følelsen av lykkelighet, følelsen av å bli satt pris på, følelsen av å bli elsket...Ensom, jeg føler meg ensom. Helt alene. Hva er min grunn til å leve? Hver dag er som en hard kamp. Alle har forventninger til meg. Men hvorfor har jeg ikke forventinger til meg selv? Hvorfor vil ingen ha meg? Hva gjør jeg galt? Svarene finner jeg aldri. Hadde det ikke bare vært enklere om du kunne fortalt alle tankene dine til en person, en person som ikke dømmer hva du tenker og føler? En psykolog, kanskje. Jeg må få hjelp av noen, før dette ender riktig dårlig. Alt jeg vil gjøre er å gråte uten å ha en grunn til å gråte for. Livet suger og livet har sugd lenge. Kommer det noen gang til å bli bra igjen? Jeg vil føle meg lykkelig og elsket. Først og fremst vil jeg elske meg selv. Jeg hater denne følelsen, skulle ønske jeg ikke følte noe. 

Maybe this will make a good story someday




Fuck a fake friend, where your real friends at?

Venner? Eller ikke venner? Blir forvirret. Det ene minuttet skal du være en av mine bestevenner, det andre snur du bare ryggen din. Er drit lei av at du er så falsk. Du trenger meg bare når du ikke har noen andre å henge med. Hva for et vennskap er dette for noe? Vennskapet vårt er bullshit. Kommer ikke til å henge med deg alene på en stund. Kommer ikke til å svare på meldingene dine. Kommer ikke til å ta kontakt. Så får du se hvordan det føles. Er vandt til å bli ignorert å tråkket på. Venner skal hjelpe deg komme opp av jævelskapet, men du er bare med på å få meg til å falle enda lengre ned. Er så lei av hele deg. Jævla drittkjerring. 

UnaogTherese -

??????

good day | via Facebook




 


29.07.2013

Det gjør alt for vondt. Bare tanken på det gjør vondt.jeg orker ikke dette.

xoxo pinkygirl


Hva ser hun i refleksjonen av speilet?

Hun ser seg selv i speilet, men hva ser hun egentlig? På overflaten er det kun en jente som prøver og prøver. Hun prøver hardt å overleve i denne verden. Hun ser en skuffelse, en stor skuffelse for alle. Hun ser en jente som er lei av og ikke være bra nok for andre. Hun ser en jente som skuffer sin mor hver eneste dag. Hun ser en jente som ikke klarer å bestå på eksamener. Hun ser en jente som ikke klarer å ha funksjonelle forhold med det motsatte kjønn. Hun ser en jente som har blitt mishandlet av sin far. Hun ser en jente som de fleste tror er en løgner. Hun ser en jente som begynner å bli kald. Hun ser en som gir faen i verden. Hun ser alt hun har vært gjennom i livet gjennom refleksjonen av speilet. Hun ser brune øyne som er lei av å gråte. Hun ser en munn som er lei av å forfalsket smilet. Hun ser hender som er leie av å streve. Hun har fått nok av verden. 

Hun tenker mens hun ser på seg selv: Hva er vitsen med det hele? Alt jeg gjør er å mislykkes, uansett hva jeg gjør. Hun vet hun aldri kommer til å være bra nok for noen. Hun ser bare feil, hele henne er feil. Hun har håpet om at en dag kommer alt til å bli bedre, en dag kommer det smilet til å være ekte, en dag kommer tårene til å være gledestårer. Men når kommer den dagen? Hva må til for at hun skal være lykkelig? Penger, kjærlighet, stabilitet? Hun vet ikke, for hun vet ikke hva det å være lykkelig er. 

Når hun var mindre så var alt bedre. Hun hadde ikke eksamener, jobb og lappen som hun måtte bekymre seg for. Hun husker da hun var yngre, det største problemet da var hva hun skulle gå med til skolen. Hun gjorde sin mor glad ved å bare gi henne en klem. Hun gjorde brødrene sine glade ved og ikke sladre på dumme ting som de hadde gjort. Hun gjorde venninna si glad ved å tulle og snakke dagen lang. Hvor har dette blitt av, tenker hun. Hvorfor er livet hennes så vanskelig akkurat nå? Hvorfor er hun aldri bra nok? Er det det at mennesker ser at hun egentlig sliter med livet sitt? Er det fordi gutter ser at hun ikke har selvtillit? Er det fordi moren hennes aldri blir fornøyd? Er det fordi kjørelæreren skjønner at hun er usikker? Er det fordi at sjefen ser dramaet bak det skjeve smilet hennes? Er det fordi venninna hennes ikke forstår sorgen hennes?

Hun vet ikke. Alt hun han skylde på er seg selv. Hun kunne gjort ting annerledes. Alt er hennes feil. Hun forstår ikke hva som skal til for å være lykkelig. Alt er bare et stort kaos i hodet hennes. Alt bare svirrer rundt. Hun føler at ingen forstår henne. Hun føler seg alene. 

Det speilet sier mye om henne. Alle tankene bare svirrer rundt. Hun tar en siste kikk og smiler igjen. Alt kommer til å gå bra til slutt, tenker hun. Alt strevet kommer til å lønne seg. Og et sekund så tror hun på det. En dag kommer hun til å være lykkelig med det hun har i livet sitt. Hun kommer til å sette pris på alle de tingene hun egentlig har. Den dagen kommer, men når, det vet hun ikke. 

Image - TinyPic - Free Image Hosting, Photo Sharing _ Video Hosting




 


MYsuperman

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne si nei til alt uansett hva det er uten å få dårlig samvittighet eller grine meg selv til søvn. Ja jeg gruer meg til å gi glipp på gutten min på grunn av avstanden, men håper jo så klart på det beste. Vil ikke vare den personen som sier at jeg har funnet meg en ny om det skulle skje. Jeg vil jo vare med han, men verken familie el kultur går overens, og avstanden gjør ikke ting enklere heller :( Tiden for bare vise, men det er bare så stressende og trist.

                            

Det er bra som det er nå, men om jeg ikke ser han på en dag el to tenker jeg bare på hva han gjør osv. At han er utro el rett og slett bare juger om ting. Vi er så ofte sammen at det liksom ikke føles helt riktig når vi er fra hverandre .Det er f* ed men selv om jeg ikke vil at det skal vare sånn så har det desverre blitt sånn. Han passer meg bra, for jeg vet det er veldig få gutter i verden som har personligheten som han har. Likevel vet man ikke hva som skjer, og mye kan forandre seg i løpet av kort tid, og man kan ikke se bort ifra at personlighet også kan endre seg. Kan ikke si at jeg stoler helt på han, men jeg prøver og det holder for min del.

Det skjedde forresten noe uventende i dag, og jeg ble ganske satt ut. Der var jeg med mor og skulle kjøpe noe og i det vi går inn i butikken hører jeg en kjent stemme, og gjett hvem det var. Joda min tidligere crush, og som vanlig ble jeg helt lam i beina.. Blikket hans førte meg fra topp til tå, og Ikke nok med det, men han klemte meg å...til forskjell fra sist gang føltes alt bare så annerledes. Han fikk meg til å inse hvor glad jeg har blitt i gutten min og det er en grunn til at han dukket opp i livet mitt. 

                                                                                                         XoXo pinkygiel

 

 

 


Glad, akkurat nå.

Jeg liker deg.. Pulsen min går i hundre når jeg ser deg og snakker med deg. Og det jeg fikk vite er at du liker meg også i dag. GLAD som faen. Vil bare hyyyyyle ut. Spent på hva som skjer videre. 

Tumblr_mef4fwej8b1qlp5emo1_1280_large

hahahhaha, digger denne følelsen. SMIIIIIIIIL.




 


Doing it wrong.

Tanker. Mange tanker. Tanker om jeg gjør ting riktig? Tanker om jeg klarer å åpne meg selv for deg. Alt for mange tanker. Hva skal jeg gjøre videre?

Jeg er i et forhold nå, det er veldig uvant vel og merke. Jeg vet ikke hva som er akseptabelt og jeg vet ikke hvor jeg har det i dette forholdet. Selv om jeg er i et forhold så føles det for det meste som om jeg er alene. Du har sjeldent tid til meg. Jeg setter deg så høyt, du betyr så mye for meg. Av og til skremmer tankene i hodet mitt meg. Hva om du en dag bare bestemmer deg for at det ikke er verdt det, at jeg ikke er verdt det? Det er en tanke som ødelegger meg. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. For hver dag er det slik at jeg faller mer og mer, jeg vet ikke om dette er lurt. Det å falle for noen er en skremmende tanke. Jeg har blitt såra så mange ganger før. Har følt meg som søppel veldig ofte. Ikke bare i forhold med noen, men også med menneskene rundt meg. Det virker som om ingen prioriterer mine tanker, mine verdier osv. Menneskene jeg trenger mest i livet mitt, trenger meg minst.

Begynner å bli ganske lei av dette nå. Bare det å la noen ta en stor del i livet mitt. Jeg er drittlei av mennesker som tror de kan komme og gå som de vil.

Jeg vil virkelig ikke miste deg. Men kanskje det er for sent? Kanskje du egentlig aldri har følt slik jeg føler. Ikke vet jeg. Det er bare disse uendelige tankene som ødelegger dagen min. Hvorfor kan jeg ikke bare fornøyd med det jeg har? Hvorfor må jeg alltid kreve mer og mer? Jeg er redd. Får ikke sagt det nok.

Jeg vil virkelig ikke miste deg. Du er en jeg kan se for meg å være med hele livet. Vær så snill å bli hos meg. Ikke forlat meg, selv om jeg kan være vanskelig av og til. Bli. 

Tumblr_losqcgcqey1qe31xzo1_500_large

Aqjqvgocqaaep3x_large

421856_367556433278604_328103903890524_1141498_1030182081_n_large

Tumblr_lku10xcrxr1qd1gbpo1_500_large

7336383024_ddd9a68817_b_large

 




Les mer i arkivet » September 2015 » Juli 2015 » April 2015

, Oslo

Vi er to jenter, som kommer til å skrive om alt mulig her, vi er anonyme! Om du har noen spørsmål eller tips til hva vi kan blogge om, send mail til : sofie61@hotmail.no


Velkommen

  • Image and video hosting by TinyPic
  • Vi er kun to jenter som forteller om livet vårt og hverdagen vår. Vi er begge 19 og klare for å leve livet ut til det fulle.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker


Design av






hits