Bad boys aint not good. Good boys aint no fun.

Nå er det veldig lenge siden jeg har postet et innlegg på denne bloggen og dette innlegget kommer til å bli en refleksjon av alle tankene mine om guttene jeg har møtt frem til nå.

Fra jeg var liten ønsket jeg meg en god og snill kjæreste. Den kjæresten fant jeg, han var en bra gutt. Hvor er han nå? Jo, han er for snill var min unnskyldning. Jeg lot han gå. Han klarte ikke gi meg spenning i forholdet, han bare var det, jeg visste han var glad i meg og han var ikke et mysterium. Han var en god kjæreste, fikk meg alltid til å smile og le når jeg var lei meg, han koste masse med meg og jeg delte mine innerste hemmeligheter med han. Jeg likte han, men så skjedde det noe utrolig dumt. Jeg var utro. Fra jeg gjorde det der, så har alt blitt forandret. Det er alltid guttene som idiotene, men det stemmer hvertfall ikke. Jeg var en idiot som var utro og han fortjente det ikke. Det verste er at jeg prøvde å legge skylden på han. Utrolig dårlig gjort, så alt drittet jeg har fått i etterkant har jeg fortjent. Er det noe jeg angrer på så er det å være utro, det anbefales ikke. Om du ikke lykkelig i et forhold, så bare gå vekk fra forholdet. Ja, det vil såre den andre personen, men det vil såre mye mer når du er utro.

Kjæresten min er god og var god, men han var ikke for meg, vi var så forskjellige. I etterkant har det vært mange gutter, alt for mange. Jeg klarer ikke holde styr på hva jeg føler lenger. Først liker jeg han ene, så han andre også han tredje. Jeg har blitt ganske så immun når det kommer til følelser. Jeg klarer ikke å skape et spesielt bånd med deg guttene jeg er med. Vi har sex og det er det. Noen av guttene prøver så klart å bli kjent med meg og prøver å vise følelser, men jeg bare avvviser. Jeg liker ikke det. Jeg vil føle igjen, jeg vil være glad i noen. Jeg vil ha noen der for meg. Sex er bare, det er det ingen tvil om, men det er ikke nok. Jeg trenger noen som jeg kan snakke med. De gode guttene som prøver å bli kjent med meg avviser jeg bare helt. Det er de "bade" guttene jeg liker, det er de som jeg blir tiltrukket av. De gir meg spenning og de gir meg også usikkerhet. Når en gutt først har innrømmet følelsene sine for meg, så er det ikke noe spennende for meg lenger. Jeg liker jakten på guttene. Gutter er er vanskelige å forstå, først føler de det ene, så endrer de mening.

Jeg refererer til gutten som jeg aldri klarte å glemme. Denne gutten har det blitt skrevet utallige innlegg om. Han i hjertet mitt enda og jeg er så sykt lei. Han såret meg for å beholde sin egen stolthet. Han innrømmet følelsene sine for meg og han sa vi hadde noe spesielt. Han var så myk, hjertet hans var så varmt, men i neste sekund så later han som om jeg ikke eksisterer, som om jeg ikke betyr noe for han, men det vet jeg at jeg gjør. Jeg vet han er glad i meg og jeg er glad i han, som faen, men det kommer aldri til å bli noe mellom oss. Vi har så fucka fortid og vi kan aldri få en fremtid sammen. Jeg må nok bare nøye meg med at han er et minne og han må forbli et minne. Han skal ikke klare å påvirke meg slik han har gjort før, men han betyr så utrolig mye. 

Akkurat nå har jeg ingen klarhet over hva jeg vil, hva slags gutter som er bra, ingenting. Jeg tar det som det kommer, hvem vet kanskje Mr.Wrong ender opp med å bli Mr.Right?




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits