Hva svirrer rundt i hode mitt?

Alt for mye. Alt fra lappen, til kjæreste til leilighet. Jeg føler meg ensom, selvom jeg er blant mange fine folk hver dag. Livet har blitt så komplisert, samtidig som det er så enkelt. Jeg har venner som jeg elsker og noen familiemedlemmer som ville gitt alt for meg, men hvor er selvrespekten min? Jeg har mistet den personen som jeg var. Jeg var en så snill og ærlig person, men nå? Jeg er jo fortsatt ærlig og jeg er snill mot de fleste, men jeg er desperat. Desperat etter kjærlighet fra en gutt, desperat etter erkjennelse. Hvorfor må jeg ha en gutt i livet mit, når egentlig alt er bra? Hvorfor? Jeg syns dette er merkelig, for jeg kan jo leve uten en gutt. Følelsen av aksept fra det motsatte kjønn kanskje? De guttene som behandler meg som dritt, behandler jeg som prinser, mens de guttene som behandler meg som en prinsesse, behandler jeg som dritt. Hvor er logikken i alt dette her? Hvorfor er hode mitt så tungt? Hvorfor vil jeg ut å drikke nærmest hver dag og glemme alt? Hvorfor røyker jeg minst 5 røyk om dagen? Jeg aner ikke. Det har bare blitt sånn. Snart blir jeg 20 og har fult ansvar for mitt eget liv. Det er så skummelt. Nå har jeg ingen mamma som kan hjelpe meg, jeg har fløyet ut av redet. 

Snart kommer mine bestevenninner til hjembyen min, kanskje alt blir bedre det? FREAK OUT. 



 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits