Cause the sex is good. It's way too good

Jeg hadde akkurat kommet ut av dusjen da han satt i senga med mobilen i hånden og så svært opptatt ut. "Er alt bra ?" spurte jeg. Han sa ja, men jeg viste noe var galt. Jeg tok på meg sminke og kledde på meg før jeg satt meg vet siden av han og sa " hva er det for noe?" Det tok noen sekunder för han sa " hva er det vi holder på med? hva er det du vil? ". Uten å tenkte svarer jeg " vet ikke, hva vil du?" men legger merke til at jeg heller burde svare enn å stille spm. Så svarer jeg " helt ärlig så liker jeg ting som det er nå. jeg er ikke klar for forhold". Han ser på meg og sier " jeg er ikke sikker på hva jeg skal etter sommeren, og vil ikke ha avstandsforhold, men jeg liker deg". jeg kjenner at jeg blir ordentlig lei meg, men må holde ingen tårene. Tross tårene som treffer puta uten at han ser det så fortsetter vi samtalen og han sier så mye som han ikke har sagt før. 

Det var vel øyeblikket der jeg begynte å tenke. skal jeg treffe han eller skal jeg la var? eller kanksje bedre å avslutte det nå før jeg blir for avhengig av han. Vet ikke om jeg klarer å vare normal rundt han lenger heller. Er glad for at han var ærlig og i det hele tatt tok det opp, men det gjør meg ikke mindre trist fordet om. Men som en god kamerat av meg sa, så bryr han seg om meg, ellers hadde han ikke vart så ærlig som han var. faen altså, jeg liker han virkelig. 

Dagen etter sitter jeg her enda å bare føler meg lei meg. klarer ikke engang å gråte, er bare lei meg. Kjenner at jeg virkelig trenger å snakke med noen, men jeg karer det ikke lenger. Ting er så annerledes nå. Skjønner ikke hvem jeg prøver å lure, for jeg hører ikke hjemme her. Jeg liker verken stedet, folkene eller studiet. Hva i helvette gjør jeg her egentlig? Prøver å imponere folk som ikke engang bryr seg? Hva vil jeg egentlig? 

 

*  

mother cucker | via Tumblr

 

 

XOXO pinkygirl

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits