Aldri bra nok.

Hva gjør du når du føler deg tappet for energi? Du går på jobb. Sitter der i 8 timer på en stol og hører på kunder snakke i den andre enden. Du må passe på at du er hyggelig hele samtalen og jo du må jo huske å selge, hvis ikke er du ikke god nok. Hvis ikke du selger er du uverdig til jobben din. Dag inn og dag ut, fem dager i uken. Dette er en normal hverdag for de fleste som jobber 100%, men jeg kjenner dette sliter på den psykiske helsen min. Det er ikke en jobb for meg.

Og at på til så har du en venninne på denne jobbe som ikke forstår hvorfor du er så frustrert. Hun lytter ikke når du snakker. Hun skal alltid ha noe mer viktig å si enn deg. Din stemme blir ikke hørt. Kanskje det er en del av at du blir tappet for energi? Ord som "vi må finne på noe, vennskapet vårt dør ut", "du er bare med kjæresten din", "eksamen kan du lese til en annen dag" og "er jeg ikke viktig nok for deg?".  Hold kjeft, vær så snill. Jeg har nok å tenke på i hverdagen. Jeg har ikke tid til folk som ikke tar hensyn til hva jeg driver med. Jeg har jobb, kjæreste, venner og skole. Det er vanskelig å balansere her hva som er viktigst. For meg er det mye enklere å henge med kjæresten fordi jeg bor med han. Jeg kan lese til skole hjemme og allikevel så er han der, han er rundt meg hele tiden. Da er det ikke rart, kjære deg, at jeg henger med han halvparten av dagen min. 

For å være helt ærlig er jeg så sliten av at kjæresten min skal være et problem for deg. Jeg har aldri skjønt det før nå, men noen ganger tenker jeg at du ikke vil mitt beste. Noen ganger tenker jeg "hvorfor i helvetet gidder jeg å være venn med en som ikke tilføyer noe positivt i livet mitt?". Du gjorde det før, helt klart, du var en av mine beste venner, men nå er du bare en person jeg ser hver dag, som jeg faktisk ikke orker å ha noe ordentlig forhold med. Du er så overfladisk på så mange ting. Innerst inne vet jeg du er godhjerta, men det er mange ting med deg som jeg ikke liker. Jeg liker ikke at du snakker stygt om folk, spesielt dine egne venninner, til meg, for da tenker jeg automatisk at du gjør det samme med meg også. For den som snakker om andre bak ryggen, snakker nok om deg bak rygge din også. Jeg liker ikke at vi ikke har noe å snakke om, hver gang jeg åpner kjeften min, så er det feil. Hver gang jeg sier min mening, så blir det også feil. 

Jeg bare orker ikke dette her mer. Det er ikke vits å ha forhold som forgifter deg og gjør deg til en dårligere person. Og ikke minst en jobb som du ikke trives med lenger. Skrittet som jeg skal ta videre blir spennende. 

-Girlygiirl. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits