RUN

Dette er virkelig ikke livet jeg så for meg som 22 åring. Jeg vil ikke stå opp hver dag og tenke at alt jeg gjør blir bare feil og uansett hvor bra jeg egentlig har det, så er jeg ikke komfortabel med livet mitt. Jeg vil ikke bruke fredagskvelden min for å jobbe og ikke få noe ut av det. Jeg vil ikke fortelle min X at jeg ikke er over han selv om det er  siste utvei for å ikke ha kontakt med han. Jeg vil ikke å måtte ta bussen 1,5 time tidligere, for igjen å vare der i flere timer, siden jeg ikke kan bare kaste bort utdannelsen.Jeg vil ikke måtte smile i 8 timer, selv om jeg føler for å dø innvendig.  Det jeg egentlig vil er å oppleve noe nytt hver dag, drikke meg drittings og slutte på studiene ( selv om jeg har kommet halvveis). Jeg vil kunne sitte å se på min yndlings serie en hel dag og gråte i fred. Jeg vil vare selvstendig for å bevise at jeg ikke er kun et leketøy. Jeg vil trene for å se bra ut, slik at visse personer kan angre seg. Jeg vil opp på fjellet og skrike så høyt jeg kan, uten at noen hører meg. 

Og likevel må jeg fullføre utdannelsen, fordi ellers vil jeg angre meg. Dermed må jeg også ta bussen tidlig for å faktisk komme meg ditt. Når jeg kommer meg ditt,MÅ jeg smile i åtte timer for å faktisk bestå.Jeg må virkelig opp på fjellet og skrike så høyt jeg kan. Jeg bare MÅ. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits